Værtegn

Det finnes mange værtegn i Norge.

"Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk". "Mye rognebær om høsten betyr lite snø til vinteren, for rogna skal ikke bære tung to ganger".

De gamle værtegnene er egentlig forbeholdt folkeminnegranskerne. Mange av dem (feks. det med rogna) stemmer ikke. Men det er ikke til å komme fra at mange av de værtegnene vi kjenner i dag, har rot i meteorologiske fenomener. Observasjoner og kjennskap til naturen har dannet ordtak og regler som har gått i arv. Her har vi samlet værtegn som faktisk har noe for seg. Statsmeteorolog Ole Nielsen har kommentert hvert enkelt av dem.

Arbeidet er gjort i forbindelse med en forespørsel fra Cappelen Forlag, som har fått hjelp av met.no til en revidert utgave av forlagets bok om værtegn. Takk til Cappelen for at vi får bruke denne delen av boka på våre nettsider!

”I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting”

”Ring rundt sola betyr væromslag og nedbør”

”Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk”

”Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk”

”Når sola skinner på vestansky, blir det regn før kvelden”

”Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør”

”Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare”

”Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt”

”Regnbue om kvelden varsler godvær”

”Bue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om væde”

”Regnbogan varsla skurevær”

”Regnbuer bebuder regn av og til, såkalt ”småvær”