Lyn og torden

Her kan du lese hva statsmeteorolog Arild Mentzoni sier om

• Lyn og lynets lengde
• Ladningen i et lyn
• Ulike typer lyn
• Strømstyrken i et lyn
• Lynavleder
• Hvor og når i Norge det lyner mest
• Torden
• Hvordan met.no kan varsle om torden
• Forholdsregler i tordenvær

Lyn

Lyn er ikke noe annet enn en vanlig gnist, men det er én stor forskjell i forhold til det vi vanligvis forbinder med en gnist: Gnisten i et lyn er mye lengre. Les mer om lynets lengde

Ladning

Mekanismen som fører til at det blir ulik ladningsfordeling inne i skyene, står i forbindelse med dannelsen av nedbør i skyene. Når det dannes nedbørpartikler og disse vokser, skilles også positiv og negativ ladning fra hverandre. Som regel blir det slik at den positive ladningen samles høyt oppe i skyen, mens den negative ladningen samles nede.

Ulike typer lyn

Vi skiller vanligvis ikke mellom ulike typer lyn: Positive lyn, kornmo og kulelyn. Mer om de ulike lyn-typene.

Strømstyrken i et lyn

Det er ikke lett å måle hvor mye elektrisitet det er i et lyn. Imidlertid er det mulig å finne ut hvor sterk strømstyrken er. Det er gjort en del undersøkelser som viser at strømstyrken kan variere mellom noen tusen ampere til 300.000 A. I sikringsskapet hjemme er det vanligvis sikringer som skal tåle strømstyrker fra 10 til 60-80 A. Når strømmen blir sterkere enn det sikringene er laget for, ødelegges de og strømmen brytes.

Lynavleder

En lynavleder plasseres slik at den stikker noe høyere opp enn det den skal beskytte. Lynet velger den veien som er enklest å ta akkurat idet det utlades. Den enkleste veien er som regel den korteste. Derfor stikker toppen av lynavlederen litt over det den skal beskytte. Fra avlederen går det metalltråder (gode strømledere) ned til bakken. Riktig satt opp gir disse god beskyttelse.

Hvor og når lyner det mest?

Det er ingen steder i landet som ikke har tordenvær. Mest lyn og torden er det om sommeren, fordi bevegelsene og nedbørdannelsen i skyene er sterkest da. Det er gjerne om ettermiddagen det er størst tordenværsaktivitet og det skyldes at bevegelsene inne i skyene er sterkest etter en lang dag med soloppvarming, slik at luften beveger seg raskt til værs. Men tordenvær forekommer like gjerne om vinteren. Sjekk hvor i Norge det lyner og tordner mest!

Torden

Tordenen oppstår som et resultat av at lynet varmer opp luften. I kanalen som lynet går i varmes luften plutselig opp til flere millioner grader. Når luft varmes opp utvider den seg. Når det lyner skjer denne utvidelsen veldig fort. Når lynet er slutt (et lyn varer bare et kort øyeblikk), avkjøles luften raskt og trekker seg samtidig raskt sammen. Den raske utvidelsen og sammentrekningen forplanter seg ut fra lynkanalen i alle retninger og det er denne «sjokkbølgen» som vi oppfatter som torden. Hvor langt unna er uværet?

Hvordan kan met.no varsle om torden?

met.no kan varsle mulighet for torden fordi vi, i hvert fall til en viss grad, vet når forholdene i luftmassene er slik at det utvikles kraftige byger. Vi tar da i bruk all tilgjengelig meteorologisk informasjon og varsler torden på samme måte som andre værfenomener (regn, tåke, vind, osv.)

Forholdsregler i tordenvær

Det er svært sjelden at mennesker blir skadet eller drept av lynet her i landet. I løpet av et år er det gjennomsnittelig ett menneske som blir drept i Norge. Hvis man er inne kan man føle seg trygg. Det hender imidlertid at man er ute når det tordner, og da er det greit å ta noen forholdsregler.

---

Statsmeteorolog Arild Mentzoni, 2002

Sist oppdatert: Juli 2006