Lyn og torden

Lyn

Lyn er ikke noe annet enn en vanlig gnist, men det er én stor forskjell i forhold til det vi vanligvis forbinder med en gnist: Gnisten i et lyn er mye lengre. Lynet oppstår når spenningen mellom et område med positiv elektrisitet og et område med negativ elektrisitet i atmosfæren blir så stor at det utløses en gnist mellom de to områdene.

Lyn-lengden

I naturen kan lengden på lynet bli svært stor: fra noen hundre meter til flere titalls kilometer. Lynet kan utløses mellom to områder innenfor samme sky, mellom to forskjellige skyer, eller mellom en sky og bakken. Bare 1/3 til 1/4 av alle lyn treffer bakken.

Ladning

Mekanismen som fører til at det blir ulik ladningsfordeling inne i skyene står i forbindelse med dannelsen av nedbør i skyene. Når det dannes nedbørpartikler og disse vokser, skilles også positiv og negativ ladning fra hverandre. Som regel blir det slik at den positive ladningen samles høyt oppe i skyen, mens den negative ladningen samles nede.

Torden

Tordenen oppstår som et resultat av at lynet varmer opp luften. I den kanalen som lynet går i varmes luften plutselig opp til flere millioner grader. Når luft varmes opp utvider den seg. Når det lyner skjer denne utvidelsen veldig fort. Når lynet er slutt (et lyn varer bare et kort øyeblikk), avkjøles luften raskt og trekker seg samtidig raskt sammen. Den raske utvidelsen og sammentrekningen forplanter seg ut fra lynkanalen i alle retninger og det er denne «sjokkbølgen» som vi oppfatter som torden.

Lydens fart

Lyden beveger seg med en fart av ca. 1000 km/t eller ca. 330 m/s. Det betyr at ved å telle antall sekunder fra lynet sees til det høres, kan man finne ut hvor langt unna lynet er. Tar det tre sekunder fra lynet sees til lyden høres er man ca. 1km unna. Grunnen til at det som regel ikke bare høres ett smell, men en ganske lang rumling, tordenen «ruller», er at lyden fra forskjellige deler av lynkanalen kommer fram til øret på forskjellige tidspunkter. Lynet kan være flere km langt.

Ulike typer lyn

Vi skiller vanligvis ikke mellom ulike typer lyn. For folk flest er et lyn et lyn. Dersom man går litt dypere inn i materien, viser det seg at det kan være forskjellige varianter. Man snakker om positive og negative lyn, om lyn som går ovenfra og ned, eller nedenfra og opp.

Positive lyn

Positive lyn er som regel sterkere enn negative, noe som gir seg utslag i at det lettere oppstår skader ved positive lynutladninger. Men som sagt: for folk flest har ikke disse variantene betydning.

Kornmo

Kornmo er lyn på stor avstand. Fenomenet observeres bare når det er mørkt. Når det lyner langt unna kan vi se at det lyser opp i horisonten, men tordenen uteblir fordi lyden ikke når så langt som til våre ører.

Kulelyn

Kulelyn er et fenomen som kan arte seg på mange ulike måter: små eller store lysende kuler som kommer lydløst og forsvinner lydløst eller dukker opp med et brak og forsvinner med et brak. Noen gjør ingen skade, mens andre kan ødelegge ganske mye, enten utendørs eller innendørs. Felles for denne typen lyn er at vitenskapen ennå ikke har funnet ut hva slags fenomen dette egentlig er!

Hvor og når lyner det mest?

Agder, Telemark, Østlandet

Det er ingen steder i landet som ikke har torden, men mest er det om sommeren i Agder, Telemark og på Østlandet. Også i disse områdene er nok enkelte steder mer utsatt enn andre. De observasjonsmetodene som er benyttet hittil er ikke nøyaktige nok til å kunne gi riktig informasjon om nøyaktig hvor det er mest og hvor det er minst.

Om vinteren

Om vinteren tordner det noen ganger langs kysten fra Lindesnes i sør til Finnmark i nord.

Mest torden er det om sommeren fordi bevegelsene og nedbørdannelsen i skyene er sterkest da. Det er gjerne om ettermiddagen det er størst tordenværsaktivitet og det skyldes at bevegelsene inne i skyene er sterkest etter en lang dag med soloppvarming, slik at luften beveger seg raskt til værs.

Strømstyrken i et lyn

Det er ikke lett å måle hvor mye elektrisitet det er i et lyn. Imidlertid er det mulig å finne ut hvor sterk strømstyrken er. Det er gjort en del undersøkelser som viser at strømstyrken kan variere mellom noen tusen ampere til 300.000 A. I sikringsskapet hjemme er det vanligvis sikringer som skal tåle strømstyrker fra 10 til 60-80 A. Når strømmen blir sterkere enn det sikringene er laget for, ødelegges de og strømmen brytes.

Lynavleder

En lynavleder plasseres slik at den stikker noe høyere opp enn det den skal beskytte. Lynet velger den veien som er enklest å ta akkurat idet det utlades. Den enkleste veien er som regel den korteste. Derfor stikker toppen av lynavlederen litt over det den skal beskytte. Fra avlederen går det metalltråder (gode strømledere) ned til bakken. Riktig satt opp gir disse god beskyttelse.

Hvordan kan met.no varsle om torden?

met.no kan varsle at det er utrygt for torden fordi vi, i hvert fall til en viss grad, vet når forholdene i luftmassene er slik at det utvikles kraftige byger. Vi tar da i bruk all tilgjengelig meteorologisk informasjon og varsler torden på samme måte som andre værfenomener (regn, tåke, vind, osv.)

Forholdsregler i tordenvær

Det er svært sjelden at mennesker blir skadet eller drept av lynet her i landet. I løpet av et år er det gjennomsnittelig ett menneske som blir drept i Norge. Hvis man er inne kan man føle seg trygg. Det hender imidlertid at man er ute når det tordner, og da er det greit å ta noen forholdsregler:

• Ikke gå inn under trær for å unngå å bli våt.
• Ikke opphold dere på steder der hodene stikker opp over omgivelsene, f.eks. hvis dere går på en åpen slette, eller på en fjellvidde. Da er det lurt å legge seg ned i terrenget.
• Ikke stå og fisk når det tordner. Du kan fungere som lynavleder, lynet kan ta veien om deg til vannet.
• Ikke bruk telefonen.
• Ta ut stikkontakter og TV-/radioantenner fra veggene. Hvis lynet slår ned i antenner eller ledningsnett blir ikke utstyret skadet.
• Ikke bad. Når man er ute i vannet er hodet høyeste punkt og kan være det punktet som lynet går igjennom på sin vei til bakken.
• Er du ute i båt kan det være greitt å komme seg til land, selv om det forholdsvis sjelden forekommer skader i denne sammenheng.

Det tryggeste sted man kan oppholde seg er i en bil. Dersom lynet treffer bilen følger det karosseriet utvendig og videre til bakken. Det smeller selvsagt kraftig og ofte punkterer bilen også, men inni er det helt trygt.

Neste gang det tordner kan man sette seg i bilen og se på det fine skuespillet som naturen presenterer.

Statsmeteorolog Arild Mentzoni, 2002