Tåke

• Sikt i horisontal retning er mindre enn 1000m.

• Små svevende vanndråper (evt. iskrystaller).

• Krever overmetning (se metning) + kondensasjonskjerner

• Typisk gunstige forhold i byer/industrstrøk (SMOG = SMOKE + FOG)

• Gradvis overgang mellom tåke og dis, men grensen er per def. Satt ved 1km (int.std.)

• Overmetning kan inntreffe på 3 måter (evt. kombinasjon): Avkjøling, tilførsel av fuktighet eller blanding av to luftpakker som hver for seg er tørre (!).  

Strålingståke:  
Typisk for innlandet om høsten, særlig i klarvær. Stor utstrålig fra bakken om natta, noe som gir avkjøling (og inversjon). Tørker raskt opp når sola kommer.

Gunstige betingelser:
   a)      fuktig bakke  
   b)      tørt i høyden (helst skyfritt)
   c)      vindstille / svak vind
   d)      terrenget holder på avkjølt luft, f.eks. dalbunn (unngår drenering)  

Eksempel fra Nes i Ådal.

Strålingståke er som regel grunn (lav topp) ® løses lett opp. Beslektet med SMOG, jfr. inversjonen (4000 omkom i London des. 1952).  

Adveksjonståke:  
Fuktig luft avkjøles av kaldere underlag. Typisk havtåke, særlig der havstrømmer møtes, f.eks. Barentshavet/Ø-Finnmark om sommeren. Ellers langs kysten vanligst om våren og forsommeren når havet er relativt kaldt.
 
Eksempel fra Salangen. 

Orografisk tåke:  
Lufta presses oppover en fjellside og avkjøles adiabatisk til metning evt. inntreffer. Hvis lufta er ustabil eller ved høy vindhastighet vil det trolig bli orografiske skyer og ikke tåke.

Fronttåke:  
Vanligst ved varmfront. Lufta ved bakken mettes p.g.a. fordampning av regndråper fra nedbørsskyene (tilførsel av fuktighet). Overmetning hvis regnet er varmere enn lufta. Fører til fordampning/blanding. Det ser ut som skyene senker seg helt ned til bakken.  

Sjørøyk/frostrøyk/frosttåke:  
Svært kald luft over varmt vann. Her er tilførsel av fuktighet det vesentlige. Samtidig varmes lufta opp, den stiger, blandes med kaldere luft like over - hvilket fører til kondensasjon.

Tåken virvles opp og forsvinner i høyden. Ny dannes hele tiden i spiralformede bevegelser. Det ”ryker” fra sjøen. Alltid nær land (om vinteren) eller nær is. Vanlig i norske fjorder (ved fralandsvind). Hvis inversjon: Frosttåke kan dannes. NB! Severe icing.  

Oppløsning av tåke:

a)      Oppvarming fører til stratus, hvilket gir oppklarning

b)      Vind bryter ned inversjonen, hvilket gir temp.stigning som igjen fører til stratus/evt. oppklarning

c)      Nedbør fører til at fuktigheten avtar (over snø: dråpene fryser mot snøoverflaten). Nedbør kan falle gjennom tåken og suge til seg tåkedråper slik at sikten bedres.

d)      Kunstig  -oppvarming ved å brenne olje langs rullebanen

                      -påvirke dråpestørrelsen ved akustiske bølger

                      -kjemikalier sprøytes ned på tåken fra fly    

 

Tåkehyppighet:

a)      Daglig variasjon: Gjelder særlig strålingståke fordi den er såpass grunn at den lett blir offer for soloppvarmingen. NB! Max. tykkelse ofte like etter soloppgang fordi litt oppvarming kan øke vertikal utstrekning før den letter fra bakken.

b)      Årlig variasjon:  
Sommermax.: Norskehavet, Ishavet, kysten sør til Jæren  
Vårmax.: Sørlandskysten (smeltevann fra elver og Østersjøen)  
Høst- og tidlig vintermax.: Innlandet og enkelte kyststrøk med mye strålingståke f.eks. London, Oslo, Kirkenes

c)      Geografisk utbredelse: Kaldt hav, særlig nær varme havstrømmer f.eks. Labrador Sea, Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen som alle ligger nær Golfstrømmen.