Inversjon 

I Oslo i januar 2002 registrerte man -10°C i Oslo sentrum, mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +5°C. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige. Vanligvis synker temperaturen med stigende høyde. Når temperaturen stiger med høyden sier vi at vi har en INVERSJON. 

Temperaturen avtar oppover...

Vanligvis vil temperaturen oppover i atmosfæren avta. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo høyere vi kommer. Den viktigste årsaken til dette er at atmosfæren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstrålene (kort bølgelengde) går tvers gjennom atmosfæren uten å varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer strålene  Jordas overflate og denne tilføres varme. Temperaturen i bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og vi får en likevektstilstand i atmosfærens nederste lag, troposfæren, med høyest temperatur nærmest bakken og fallende tempertur (og lufttrykk) oppover. 

...men ikke i alle tilfeller!

Men ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta nær bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste områdene i terrenget pga. tyngdekraften. På en klar vinternatt med snø på bakken vil underlaget/snøen sende langbølget stråling ut i verdensrommet. Bakken mister varme  og temperaturen i snøen faller. Lufta nær bakken avkjøles på grunn av kontakten med underlaget. Den avkjølte ”tunge” lufta synker ned i de laveste områdene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike værsituasjoner vil vi da få en temperaturendring som er motsatt av det vanlige: Temperaturen stiger med høyden. Vi sier at vi har en INVERSJON (invers = omvendt). 

Når kald luft siger ned

Når den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste områdene i terrenget, er den vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk merke temperaturstigningen, mens den kalde lufta blir liggende i daler og søkk. Her holder det seg kaldt. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at temperaturstigningen kommer også i de mest skjermete lavereliggende områdene.

Over er bakkeinversjoner beskrevet. Inversjoner er også vanlig i høyere nivå, dvs. når vi har et sjikt i høyden med stigende temperatur. Høydeinversjoner i troposfæren forekommer f.eks. hyppig i forbindelse med frontflater.