Norges geologiske undersøkelser (NGU) har bevilget midler til
Meteorologisk institutt i 2007, til prosjektet Permafrost og ustabile fjellsider. Prosjektet omfatter
målinger av permafrost i Møre og Romsdal og Troms. Målet er å
kartlegge utbredelsen av permafrost i fjellet, for så å kunne vurdere risikoen for
utglidninger hvis permafrosten tiner.
Siden år 2002 har Meteorologisk institutt, NGU og
Universitetet i Oslo målt permafrost i utsatte fjellsider. De bevilgede midlene
skal dekke reiseutgifter og utgifter til nødvendige
målinger.
Skrekkeksempler fra Alpene
I Alpene har man sett enkelte store skred de senere årene, som har
fulgt etter somre med ekstremt høy temperatur. I følge scenarier både fra FNs
klimapanel og det regionale prosjektet RegClim vil temperaturen stige i våre
områder de kommende 100 årene. Hva vil skje med norske fjell hvis permafrosten
forsvinner? Selve utglidningene er én ting. En annen ting er skred som går ned i
fjorder. Dette vil kunne føre til store flodbølger. En tredje ting er de fysiske skadene som selve skredet vil kunne
forårsake.
Måler "på flata"
-De fleste meteorologiske målestasjoner står i dalbunnene og ved fjordene, hvor folk
bor, sier klimaforsker og prosjektdeltaker Ketil Isaksen fra Meteorologisk
institutt. -I praksis betyr dette at vi foreløpig ikke har særlig god kunnskap
om temperaturforholdene i høyfjellet. Permafrostprosjektet har som mål å
kartlegge temperatur i bakkeoverflaten og lufta i høyfjellsområdene i noen
fylker. Små sensorer måler temperaturen annenhver time, og registreres av
prosjektet. Områdene som kartlegges er utvalgte fjellsider hvor man antar eller vet
at det er skredfare.
Hvor høyt opp?
Fram til nå har man for eksempel ikke visst nøyaktig hvor høyt permafrostgrensen
går, i norske fjell. Man har heller ikke hatt kunnskap om hvor store deler av
"vinterfrosten" som tiner sommerstid, og om dette har forandret seg i løpet av
de siste årene.
-Nå er vi i ferd med å danne oss et bilde av situasjonen, og vi håper å kunne
presentere noen konklusjoner fra prosjektet i løpet av 2007, sier klimaforsker
Ketil Isaksen. -Denne kunnskapen vil danne et grunnlag for videre beslutninger
når det gjelder skred og skredfare.
Kontaktperson for media:
Klimaforsker Ketil Isaksen, tlf. 22 96 30 00