Norsk permafrost tiner

27. juli skriver Aftenposten at "Alaska smelter". Temperaturanalyser viser at det også i Norge skjer en betydelig oppvarming av permafrosten for øyeblikket. Siden målingene startet har temperaturen feks. steget nærmere 0,4 ºC på 20 meters dyp, på Svalbard.

Permafrosten i Norge varmes opp

I Europas fjellområder overvåker en nå temperaturendringer i permafrosten ved hjelp av en rekke borehull. Temperaturobservasjoner gjort av met.no-forskere i borehull på Juvvasshøe og Janssonhaugen siden henholdsvis 1998 og 1999 indikerer at det foregår en betydelig oppvarming av permafrosten. Siden målingene startet har temperaturen på 20 meters dyp steget med 0,25 ºC på Juvvasshøe (se figur) og nærmere 0,4 ºC på Janssonhaugen. Helt ned til 70-80 m dyp i permafrosten kan en nå spore en temperaturendring, som skriver seg fra en økt overflatetemperatur de siste tiårene. En tidligere rekonstruksjon av overflatetemperaturen, basert på borehulldata, indikerte en temperaturstigning på 0,7 - 1,0 °C de siste 30-40 år på Juvvasshøe og 1,5 - 2,0 °C de siste 80 år på Janssonhaugen. 

Konsekvenser

Oppvarmingen av permafrosten i Norge fører til at grensen for permafrost trekker seg oppover i høyden. Permafrost som er nær smeltepunktet er spesielt følsom for et varmere klima. Oppvarming av bakken kan skape stor ustabilitet, og i bratt terreng utløses det lett jord- og fjellskred når permafrosten varmes opp eller forsvinner. I Alpene er slike skred i dag av omfattende karakter. Klimaendringene som er ventet de neste tiårene, vil etter all sannsynlighet føre til ytterligere endringer av permafrosten i Norge og i resten av verden.

Permafrost og klima

Permafrost er definert som frost i bakken året rundt. Om sommeren smelter det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget, som i dybde varierer i ulike områder fra 0,5 til 5 meter. Det aktive laget smelter og fryser hvert år. Om lag en firedel av jordas landoverflate har i dag permafrost. Den finnes først og fremst i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden over, inkludert Norge.

Borehullene på Juvasshøe og på Svalbarder er etablert med tanke på langsiktige klimastudier, og gir også grunnlag for rekonstruksjon av klimaendringer i den seinere tid. Sammenliknende studier mellom ulike områder gir verdifull klimainformasjon på både kort og lang sikt. 

Temperaturregimet i permafrosten er en svært følsom klimaindikator. I permafrosten er det ingen sirkulasjon av grunnvann som forstyrrer temperaturgangen i bakken. Temperatursignalet fra bakkeoverflaten dempes og forsinkes med dypet - sesongvariasjoner er utjevnet ved ca 20 meters dyp. Ved temperaturmålinger på slike og større dyp kan endringer i energibalansen som skjer på bakkeoverflaten overvåkes med en stor nøyaktighet.

Kontaktperson for media:
Klimaforsker Ketil Isaksen, 22 96 30 00

Se også egen Aftenposten-artikkel 27.07.05: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1086611.ece

Referanser (Oppdatert mars 2007)

Isaksen K, Sollid JL, Holmlund P, Harris C. (2007), Recent warming of mountain permafrost in Svalbard and Scandinavia, Journal of Geophysical Research, 112, F02S04, doi:10.1029/2006JF000522

Harris C, Vonder Mühll D, Isaksen K, Haeberli W, Sollid JL, King L, Holmlund P, Dramis F, Guglielmin M, Palacios D. 2003. Warming permafrost in European mountains. Global and Planetary Change 39: 215–225. 

Isaksen K. 2005. Current warming of mountain permafrost in southern Norway. Abstract EGU05-A-09932. Geophysical Research Abstracts, Vol 7, 2005, ISSN: 1029-7006. EGU General Assembly, Wien, Austria, 24 - 29 April 2005. 

Isaksen K, Holmlund P, Sollid JL, Harris C. 2001. Three deep alpine-permafrost boreholes in Svalbard and Scandinavia. Permafrost and Periglacial Processes 12: 13-25. 

Sollid JL, Isaksen K, Holmlund P, Harris C. 2005. Thermal monitoring of three deep permafrost (PACE) boreholes in Svalbard and Scandinavia. Abstract, p. 149, Terra Nostra, Heft 2005/2: 2nd European Conference On Permafrost (EUCOP II), June 12 - June 16, 2005, Potsdam, Germany.