The Day After Tomorrow

Fra en faglig synsvinkel har forskerne på Meteorologisk institutt vondt for å tro det de ser på lerretet, men de vil slett ikke dømme "The Day After Tomorrow" nord og ned. Kort oppsummert forteller filmen en historie der sterk global oppvarming fører til en ny istid i løpet av en ukes tid

• Isen i de arktiske strøkene smelter. Mye ferskvann fra elver og breer renner ut i de store havene, og vannet blir mindre salt.
• I filmen får nedsynking av salt og nedkjølt vann i nordområdene de globale havstrømmene, bla. Golfstrømmen, til å føre varmt vann nordover.
• Når nedsynkingen stopper opp, stopper også transporten av varmt vann fra sør til nord, som en følge av at havstrømmene legges døde.
• Havene varmer ikke lenger opp de kalde områdene på jorda: En ny istid er et faktum.

Oseanograf Lars Petter Røed har sett filmen, og vurderer den slik:

Positivt:

Spennende!
Historien så spennende og effektene så voldsomme at filmen må skape debatt. FNs klimapanel er klare på at de klimaendringene vi ser i dag skyldes menneskeskapt aktivitet. Større bevissthet rundt dette samt debatt og eventuelt et fokus på løsninger, er av det gode. Menneskeskapte forhold er det mennesker som kan gjøre noe med!

En påminnelse
Filmen minner oss om at de voldsomme klimaendringer som har skjedd tidligere, også kan skje igjen. Ikke sånn som de beskrives i denne filmen, og ikke over noen få dager, men dog!

Vekker ny interesse
"Store filmer" vekker eller forsterker ofte interesse hos publikum. Kanskje flere vil fatte interesse for så vel klimaspørsmålet som for våre fagfelt, som følge av denne filmen?

Negativt:

Feil utgangspunkt
Varmt vann transporteres nordover i havoverflaten, mens tyngre, kaldt vann transporteres mot Tropene nede i havdypet. Dette er det såkalte "transportbåndet", eller havets omveltningssirkulasjon. Transportbåndet sørger for levelige forhold i områder som ellers ville ha vært dekt av is, f.eks her i Norge. I nord synker det avkjølte overflatevannet ned i dypet for så å blandes opp mot overflaten igjen på sin vei sydover. I filmen går man ut fra at "motoren" til dette transportbåndet drives av nedsynkningen i nordområdene. I filmen blir det nordlige Atlanterhavet og Norskehavet mindre salt fordi en global oppvarming fører til en økt avsmeltning fra breene og en økt nedbør. Når overflatevannet i nordområdene "vannes ut" stopper motoren (vannet blir for lite salt til at det synker ned). Dermed kortsluttes det globale  transportbåndet i havet, og alt fryser til i løpet av kort tid.

Vi på Meteorologisk institutt tror ikke at det er nedsynkningen i våre nordområder som er motoren på transportbåndet; drivkraften som bla. får Golfstrømmen til å frakte varmt vann nordover til oss i Norge. Vi mener at det som driver omveltningen i havet først og fremst er vind, og tidevann. Tidevannet har først og fremst sin årsak i tilstedeværelsen av månen, og i noen grad også av andre stjerner (sola) og planeter. Skulle jeg bekymre meg om noe i denne sammenhengen, måtte det f.eks være at månen skulle falle ned! Men så langt har selv ikke en amerikansk filmskaper tenkt - foreløpig!

Eksempel: Lag deg et glass saft. Først heller du du deilig friskt vann i glasset (Golfstrømmen), deretter heller du forsiktig saftkonsentratet oppi (nedsynkningen). Hva skjer? Saftkonsentratet blir liggende på bunnen av glasset - du får ingen drikkbar saft før du bidrar til det ved å røre om med en teskje e.l. Det må altså tilsettes krefter utenifra for å blande opp det tunge saftkonsentratet. Tenk deg at glasset er verdenshavene, og vinden/tidevannet er skjea du rører med.

Feil tidsperspektiv
I filmen skjer de mest voldsomme klimaendringer i løpet av en uke, hvilket er helt umulig. I virkeligheten skjer den globale oppvarmingen svært langsomt, sett i et menneskelig perspektiv. Like fullt opplever vi en oppvarming av kloden i dag som ikke har sett sitt sidestykke på tusenvis av år. Det er klart det virker sterkere når alt fryser til is i løpet av seks dager, men vi bør innse alvoret i en prosess som går noe langsommere også!