Nyhet fra Meteorologisk institutt 10.07.03

Det hagler! 

Denne uka (uke 28) har det blitt observert hagl mange steder i indre strøk av Sør-Norge. Noen har meldt om uvanlig store hagl. Haglpartikler så store som plommer eller hønseegg har truffet bakken og gjort stor skade på vegetasjon og materiell. Sprekker i billakken er observert!

En varm og solfylt sommerformiddag ender av og til med ”uvær”: Lyn og torden, brå vindkast og nedbør, vanligvis kraftige regnskyll men også haglbyger.  Meteorologen snakker om ustabile luftmasser over indre strøk av landet vårt og melder om ”lokale regn- og haglbyger, kan hende med torden”.  

Aktive skyer 

Inne i de spesielle skyene som hagl dannes i, er lufta i voldsom bevegelse. Varm luft nær bakken beveger seg oppover og kald luft fra høyere luftlag strømmer ned. Flygere holder seg langt unna slike skyer, av gode grunner: Det kan være farlig å lande rett under en slik sky, og inne i skyen er det kraftig ”turbulens”. Det er ubehagelig å være passasjer! 

Hvordan oppstår hagl?

En sommersky består av bitte små vanndråper i den nedre delen. I en viss høyde faller temperaturen oppover i atmosfæren og kommer under 0 ^oC . Videre oppover består skyen av ”underkjølte” dråper; partikler som består av flytende vann selv om det er minus-grader. I den øverste delen av skyen er det veldig kaldt og her har vi iskrystaller. 

Når det oppstår luftstrømmer opp og ned i en slik sky, vil skypartikler med forskjellige egenskaper og forskjellig temperatur blandes og kollidere med hverandre. Underkjølte vanndråper fryser til is når de treffer et snøkrystall. Hvis et snøkrystall faller langt nok ned, vil det smelte og kanskje treffe bakken som en regndråpe. Men en kraftig oppadgående luftstrøm kan også ta dråpen med seg høyt opp i skyen, til et kaldt område hvor dråpen fryser til is.  

Dette er begynnelsen til dannelse av hagl. Nedbørpartikler transporteres opp og ned inne i skyen. De kolliderer med hverandre og smelter og fryser gjentatte ganger. Hele tiden er det en ”kamp” mellom tyngdekraften som trekker partiklene mot bakken, og de oppadstigende luftstrømmene som transporterer partiklene oppover i skyen. Jo større partiklene blir, desto sterkere må opp-vinden være for at de ikke skal falle ut av skyen. Til slutt vinner tyngdekraften eller partiklene havner i en nedgående luftstrøm. Og haglene, store eller små, treffer jordover-flaten. 

Store hagl? 

Størrelsen på haglene avhenger av hvor lenge partiklene får oppholde seg inne i en sky og får vokse. De fleste norske bygeskyer har beskjeden vertikal utstrekning og gir bare fra seg regndråper. Men ofte kan dråpene være store og komme brått. Hagl forekommer en sjelden gang og vanligvis er haglpartiklene små. Lengre sør i Europa er klimaet slik at bygeskyene om sommeren kan bli veldig kraftige. Haglskurer som gjør stor skade forekommer hvert år. I spesielle værsituasjoner kan slike ”kontinentale” skyer dannes i innlandet i Sør-Norge, med nedfall av store haglpartikler som resultat.

Kontaktperson:

Regionleder Ole Nielsen, 22 96 30 00

Jon har sendt oss dette bildet,  tatt i forbindelse med haglværet i Oslo i uke 28/2003

(Klikk på bildet for å få en større versjon)